EnglishHva er våtmark?
Våtmarka finner du der vann møter land. Det er vått hele eller deler av tiden i våtmarka. Våtmark er for eksempel elvedeltaer, myr, bekker, elver, strender og fuktig skog.
Der vann møter land
Våtmark er alle steder der det er vått hele tiden eller deler av året, og helt ned til 6 meters dybde på lavvann. Under ser du noen av de vanligste typene våtmark vi har i Norge.
Typisk for våtmark er at plantene er spesialtilpasset til å tåle livet i vann i korte eller lengre perioder. Våtmark er levested for mange insekter og viktige hekke- og rasteområder for trekkfugler.
Myr
Myrene er naturens supersystem! Det er vått i myra, og da går nedbrytningen sakte. Dermed blir myra et stort karbonlager. Myra er rasteplass for fugler på trekk og den har mange sjeldne og spesialiserte dyr og planter. Torvmosene kan for eksempel suge opp vann tilsvarende 20 ganger vekten i tørr tilstand. Dermed virker myra også som flomdemper. Norge har mye myr, hele 9 % av landarealet.
Bildet er fra Kringlemyr naturreservat i Larvik.
Dammer
Dammer er mindre ansamlinger av ferskvann. De behøver ikke være store for å gå under definisjonen av å være våtmark. Organismer som salamandre, frosk og ulike typer insekter som vannymfer, øyenstikkere og vannløpere trives godt i dammer.
Dammer kan også være menneskeskapte, slik som Falkenstensdammen plante- og dyrefredningsområde i Horten, som du ser her.
Tjern
Tjern er gjerne mellomstore ansamlinger av vann. De er ofte næringsfattige og ligger inne i skogen eller ved ei myr. I kantene av tjernet kan det ligge flytematter av torvmoser, som er blant spesialistene i slike våte ferskvannsmiljøer.
Myrtjern kan gro igjen over tid og etter hvert bli til ei heldekkende myr. Slike myrtjern som gradvis gror igjen er et klassisk eksempel på det vi i biologien kaller suksesjon.
Bilde av Tjønna naturreservat, Holmestrand
Innsjø
Innsjøer er per definisjon større enn 8 hektar (eller 800 x 800 meter), og kan være næringsfattige eller næringsrike. I lavlandet på Østlandet er innsjøene ofte påvirket av gjødsel fra jordbruket. Nitrogen og fosfor lekker ut i sjøen, og kan gi stor algevekst. Langs kantene vokser det planter som klarer seg i slike næringsrike og våte miljøer, for eksempel tette belter med takrør. Selv om biomangfoldet kan være lavt i slike næringsrike sjøer, er de ofte svært viktige for fugler på trekk.
Bilde fra Borrevannet naturreservat, Horten
Elver og bekker
Elver og bekker er viktige våtmarksområder som skaper korridorer av leveområder i landskapet. En rekke ulike insekter har tilhold i elvene. Dette er også hjemmet til både oter og bever, og sjøørretten går opp i elver og bekker for å gyte. Noen elver i Vestfold og Telemark har den svært sjeldne elvemuslingen. Den kan bli opptil 250 år gammel og filtrerer og renser 50 liter vann i døgnet!
Bilde fra Hemskilen, Sandefjord
Delta og elvemunninger
Der elver kommer ut i havet, vil ofte elva føre med seg mer sand og grus enn det havet klarer å føre bort. Da bygges det opp landbanker, og elva deler seg gjerne i flere armer. Ved utløpet av Aulielva i Ilene naturreservat er det et stort delta. Der ferskvann møter saltvann vil det ofte være næringsrike forhold. Den stadige vekslingen mellom saltvann og ferskvann gjør at plantene som lever der ofte har helt spesielle fysiologiske tilpasninger.
Bilde fra Aulielva, Ilene naturreservat, Tønsberg.
Foto: Arnt Mollan
Sand- og grusstrender
Sandstrender og grusstrender regnes også som våtmark, ned til 6 meters dybde. Ofte blir det liggende et tangbelte igjen på stranden når tidevannet trekker seg tilbake. Her er det mye næringsrik kost for insekter, og dermed finner også mange fugler mat der.
Bilde fra Sønstegård plantefredningsområde, Tjøme
Bløtbunn
Bløtbunnsområder dannes der tidevannet møter land og hvor det er så skjermet at leirpartiklene i vannet synker til bunnen og legger seg lag på lag. I Ilene naturreservat har vi store slike bløtbunnsområder som oversvømmes av tidevannet. Her lever det millioner av børstemarker og skjell. Dette er proteinrik kost for fuglene, og spesielt viktig for vadefugler under trekket.
Bilde fra mudderflatene utenfor besøkssenteret på Ilene, Tønsberg
Ålegrasenger
Ålegras er grønt, smalt og stilkete graset som vokser opp fra sand- og mudderbunn. Dette er viktig næring for mange fugler. Ålegrasengene gir også skjul for småfisk. Kysttorsken oppholder seg i ålegrasenger mens de er småfisk. Derfor er ålegrasenger en såkalt utvalgt naturtype som har ekstra beskyttelse. På mudderbunnen utenfor Ilene er det store ålegrasenger. Neste gang du ser flokker med svaner med hodet under vann, vet du hva de mesker seg med!
Bilde av ålegrasenger.
Foto: Eli Rinde, NINA CC4
Strandenger
Der tidevannet ikke når opp regelmessig, og der fuglene og gjerne også beitedyr holder grasset nede, dannes det strandenger. Dette er store, åpne flater med mye saftig gress. Her trives trekkfuglene godt, særlig når de trenger en hvil. På Ilene har vi store strandenger ovenfor mudderflatene. Strandengene blir oversvømmet på ekstremhøyvann. Derfor må plantene som vokser der tåle påvirkningen av av saltvann.
Bilde av strandeng i Ilene naturreservat, Tønsberg
Takrørskog
Der det er skjermede lokaliteter med mye næring, kan det store gresset takrør etablere seg i så tette bestander at vi kaller det en takrørskog. Takrør blir opptil 3-4 meter høyt.
I takrørskogen er det mye bladlus. Dette er god næring for de mindre insektspisende fuglene som løvsanger og sivspurv. Mange av dem hekker der og finner skjul for rovfuglene. Særlig i Presterødkilen, men også i Ilene finner vi store belter med takrørskog.
Bilde av takrør ved Hemskilen naturreservat, Sandefjord
Sumpskog
Bare trær som tåler å stå med ”føttene” i vann overlever i sumpskogen. På Østlandet er det særlig en art som klarer dette godt; svartor. Mange steder langs kysten der det er ekstra skjermet, finner du svartor i vannkanten.
Svartorsumpskogen er kanskje Norges svar på mangroveskogen i mer eksotiske strøk?
Bilde av sumpskog i Storemyr-Fagerbakke, Tjøme
Fangdammer
Våtmark kan også være menneskeskapt. Fangdammer lages ofte i områder der man trenger naturlig rensning av overvannet. For eksempel langs jordekanter hvor de hjelper til med å fange opp jordpartikler, næringsstoffer og pesticider. Ofte blir disse fangdammene små oaser for vannlevende insekter, amfibier og fugler.
Bilde av fangdam ved Bakke Mølle ved Storelva i Au- livassdraget.
Foto: Hans Ivar Nesse