EnglishHvorfor er våtmarka viktig?
Hva har fjær, twist, vann, ris, rød saft og en svamp med våtmark å gjøre? Alt dette er illustrasjoner på våtmarkas unike funksjoner. La oss ta en titt på den fantastiske våtmarka!
Våtmarkas funksjoner
Ladestasjon
Har du forsøkt å kjøre el-bil fra Oslo til Roma?
Da må du stoppe på ladestasjoner underveis for å lade opp batteriene. Slik er det også for trekkfuglene. Åpne våtmarksområder som Ilene og Presterødkilen fungerer som ladestasjoner på trekkfuglenes lange reise sydover om høsten og nordover om våren. Her kan de spise og hvile i trygge omgivelser. Mange av myrene i Norge fungerer også som slike ladestasjoner.
Levested
Våtmarker er som en Twist-pose, en rekke forskjellige smaker! Våtmark er ofte høyproduktive områder, og har flere arter enn i de fleste andre typer natur. Variasjonen i vann- og næringsnivå gir levested for svært mange dyr og planter og et høyt biologisk mangfold.
Bare 6 % av landarealet er våtmark, men hele 40 % av verdens planter og dyr er avhengige av denne typen natur. 50 % av alle fugleartene er avhengig av våtmark og 2/3 av alle fiskeslag forplanter seg og/eller bor i våtmark. Våtmark er rett og slett en ”godtepose”, som for eksempel Twist.
Ferskvannskilde
Mindre enn 1 % av alt vannet i verden er ferskvann som er tilgjengelig for oss mennesker. Av dette er mye lagret i våtmark som innsjøer, elver og bekker. Våtmarkene renser og og fyller vannlagrene våre.
Vi mennesker trenger 20 – 50 liter vann per dag til drikke, mat og rengjøring. I Norge ligger vi langt høyere, og har et gjennomsnitlig vannforbruk på 180 liter per person per døgn.
Matkilde
Rismarkene er menneskeskapte våtmarker. Rundt 3 milliarder mennesker i verden er avhengige av ris som mat. Flere hundre millioner mennesker er avhengig av fisken fra våtmark eller arbeid innenfor akvakultur, som også er menneskeskapt våtmark.
De fleste saltsvannsfisk som vi spiser mye av i Norge er avhengig av våtmarkene i grunne områder en eller annen gang i løpet av livet. Særlig ålegrassengene er viktig oppvekstområde for småfisk.
Renseanlegg
Våtmark fungerer som et naturlig renseanlegg. Som du ser på bildet har torvmosen sugd til seg rødfargen i glasset. Våtmark kan fjerne opptil 90 % av nitrogenet som er i vannet. Dette utnyttes når man lager fangdammer langs jordene, slik at mindre gjødsel renner ut i elver og sjøer. Våtmarkas ”eksperter” på rensing er forskjellige type skjell. Et fullvoksent blåskjell kan filtrere 100 liter vann i døgnet, og renser dermed vannet for jordpartikler, næringsstoffer og miljøgifter.
Flomdemper
Våtmarka er som en svamp! Myra er et supersystem for å holde på vannet. Torvmoser er ofte hovedplanten i myra, og den har evnen til å suge opp inntil 20 ganger sin egen vekt. Den virker altså som en svamp.
Vegetasjon langs elver, sjøer og havet binder jorda med røttene sine og hindrer at den eroderes bort. Plantene kan også dempe ekstremvannstand. Under tsunamien i Thailand i 2004, opplevde mange hoteller at beltet med vegetasjon langs sjøen reddet dem fra katastrofen.
Karbonlager
Myra er et stort karbonlager. Her råtner dødt plantemateriale svært sakte og legger seg lag på lag nedover i myra. Sakte blir det omvandlet til torv, som er svært rikt på karbon. Dette ble brukt som brensel i gamle dager. I dag brukes torv mest til plantejord. Når torva eksponeres for luft dannes klimagassen karbondioksid. Derfor forsøker myndighetene nå å restaurere ødelagte myrer. Moderne forskning viser at også våtmarkene langs kysten kan lagre store mengder karbon, såkalt blått karbon.
Rekreasjonsområder
Våtmarker er svært viktige for friluftsliv. Tenk bare på hvor mange som har glede av å sanke molter! Mye jakt foregår i våtmark, og ikke minst er våtmarker i nærheten av der folk bor verdifulle som turområder. Langs Grevestien forbi besøkssenteret har vi cirka 50 000 passeringer i året. I Vadehavet (Danmark, Tyskland, Nederland), har de 10 millioner trekkfugler og 10 milloner besøkende i året. De positive effektene naturen har på vår mentale helse er godt dokumentert.
405 591 200 000 000 000 000 NOK
Klarer du lese dette tallet?
Forskerne har forsøkt å sette en pris på de tjenestene våtmarkene i verden gir oss mennesker. Tallet de kom frem til var 47 trillioner dollar, eller rundt regnet 405 trillioner norske kroner – i året! Da har de sett på tjenester som flomdemping, tilførsel av grunnvann, beskyttelse mot stormer, stabilisering mot erosjon, rensing av ferskvann, turisme, kulturverdier med mer. Forskerne presiserer at mange av tjenestene våtmarkene bidrar med ikke har gode eller presise tallverdier. Men tallets størrelse sier likevel noe om hvor mye våtmarkene gir oss.