Fuglelivet på Ilene

Tusenvis av fugler bruker våtmarka på Ilene. Rundt 280 ulike arter er funnet her. Det gjør Ilene til et av de mest fuglerike våtmarkene i Vestfold.

”Den som en sen vårdag har ferdes der ute og sett fuglelivet utfolde seg på de grønnende marker, han vil regne disse samvær med vibene, hettemåkene, rødstilkene og de andre fuglene til livets beste stunder.”

Dette skrev journalist Halvdan Møller om Ilene i Den norske turistforenings årbok for 1947. Fortsatt er fuglelivet på Ilene spektakulært og dessuten lett tilgjengelig for publikum.

På høsten kan det være hundrevis av gjess samtidig i Ilene naturreservat.
Foto: Erik Bleken

Trekkfuglenes hvilested

Om våren og høsten er det flere tusen fugler som bruker Ilene. Spesielt merkbare er flokkene med hvitkinngås og grågås om høsten. På dagtid streifer de rundt i distriktet på jakt etter mat, men på natten kommer de ofte inn i reservatet for å hvile seg i trygge omgivelser. Lyden av flere hundre gjess som kommer flyvende inn til naturreservatet er en opplevelse (skru på lyden):

Mange forskjellige menyer for fuglene

I våtmarka på Ilene finner fuglene mye proteinrik kost som gir nødvendig energi. Særlig viktig er dette for fuglene som skal videre på lange flyvninger. Forskjellige fugler spiser forskjellig mat på forskjellige steder i våtmarka. Her er noen eksempler på enkle næringskjeder som fuglene finner på Ilene. Vi starter innerst og går utover mot den åpne fjorden:

  • Takrørskogen – bladlus – løvsanger og gransanger
  • Takrørskogen – frø – sivspurv og skjeggmeis
  • Strandeng – planter – gjess og gressender
  • Mudderflate – børstemark og krepsdyr – rødstilk, gluttsnipe, sandlo og andre vadefugler
  • Mudderflate – skjell – tjeld
  • Gruntvannsområde – ålegress – knoppsvane
  • Gruntvannsområde – stingsild og småflyndre – gråhegre
  • Åpen sjø – blåskjell – ærfugl
  • Åpen sjø – fisk – siland, toppand, kvinand og laksand

Børstemark og skjell som er silt ut av søla i mudderflatene utenfor besøkssenteret. Dette er proteinrik kost for fuglene.

Fuglenes årssyklus på Ilene

Noen fugler er på Ilene hele året. På vinteren er gjerne deler av reservatet isfritt. Da kan fugler som knoppsvaner og sangsvaner fremdeles finne ålegress på sjøbunnen. Ofte kan man se opptil et par hundre av dem vinterstid. Noen ”generalister” som kråke, skjære, og enkelte måkearter vil man ofte se i våtmarka også på kaldeste vinteren. De er altetende, og spiser både åtsler og restemat etter oss mennesker.

Gråmåka og kråka kan du se på Ilene hele året. De er såkalte “generalister” og kan spise nesten all slags type mat.

Foto: Erik Bleken

Noen kommer tidlig og reiser sent

Gjennom vårsesongen ankommer trekkfuglene til litt forskjellige tider. Grågåsa kan dukke opp allerede i februar på milde vintre. De fleste trekkfuglene skal reise videre nordover eller ut i skjærgården for å hekke. Det er bare et fåtall som hekker i reservatet, men rødstilken er en av de faste gjestene. Allerede i juli er det noen vadefugler (hunner) som vender nebbet sørover igjen. De siste grågjessene reiser ikke før i slutten av oktober.

Ringmerking

Ringmerking av fugler er svært viktig for forskning, forvaltning og alle som har glede av fugl som hobby. Gjenfunn av de unike ID-ringene kan gi viktige svar om hvor fuglene trekker, levealder, bestandsendringer med mer. På Ilene har vi sertifiserte ringmerkere som ringmerker på åpne dager. Les mer om ringmerking her.

En gulspurv som har fått et unikt ID-merke rundt foten under en åpen dag på besøkssenteret.

Oppleve fuglelivet på nært hold

Noe av det spesielle med både Ilene og Presterødkilen er at man kan oppleve fuglelivet på nært hold. Beliggenheten nær en tett befolket by som Tønsberg, gjør at mange mennesker benytter seg av disse turområdene. Presterødkilen har hele tre fugleårn og en tursti. På Ilene går Grevestien langs med reservatgrensen i omtrent halve området og nesten midtveis i reservatet kan du klatre opp i et høyt fugletårn og få utsikt over området. I besøkssenterets hage som til enhver tid er åpen for publikum, kan du sitte på et av picnicbordene eller se i våtmarkskikkerten utover våtmarka.

Fuglekamera gir unike opptak

Enda tettere på fuglene kan man komme hjemme i sin egen stue. På Vestre Ilene står det et kamera som ornitologene kan styre fra PC’n. Kameraet kan zoome inn på fuglene, ta bilder og lagre videosekvenser. Det er Birdlife Vestfold som drifter kamera. Stadig kommer unike opptak fra dette kameraet.

Artsdatabanken - en oase av naturkunnskap

Artsdatabanken formidler oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper på oppdrag fra Stortinget. Disse tjenestene kan være nyttig for deg som er naturinteressert:

Artsobservasjoner. Her kan du registrere arter du har sett og søke på det andre har funnet.

Artskart. Se hvilke arter som er funnet på et kart. Du kan for eksempel velge et verneområde eller en kommune.

Arter på nett. Her finner du bilder og informasjon om artsgrupper. Arter på nett vokser stadig. Nå kan du for eksempel finne en komplett oversikt over fugler som lever i eller ved vann.

Artsorakel. Last opp et bilde og Artsorakelet gir deg forslag til hva det kan være. Tjenesten baserer seg på maskinlæring av registreringene som gjøres i Artskart, og blir stadig mer treffsikker. Finnes som mobiltilpasset nettside eller som app.

Rødliste for arter. Her kan du se hvilke arter ekspertene er redde skal forsvinne fra norsk natur.

Fremmedartsliste. Her kan du se hva slags risiko ekspertene mener den enkelte fremmede art har for norsk natur.

Velkommen til Ilene på naturens premisser

  • Du er velkommen til å gå tur langs Grevestien eller nyte senterets hage hele året!
  • Hunder er også velkomne, men husk at det er båndtvang fra 1. april til 20. august. Kanskje du kan ha den i bånd hele året av hensyn til andre turgåere og fuglene i reservatet?
  • Du finner søppelkasser i senterets hage. Ved grinden inn til kubeitet er det vann for tørste hunder
  • Skal du bruke hagen til større sammenkomster må du avtale med senteret på forhånd
  • Ilene naturreservat ligger rett utenfor senteret og Grevestien. Her skal fuglene få være i fred. Du kan derfor ikke gå tur eller padle i reservatet vår, sommer, høst og store deler av vinteren. Det finnes noen unntak. Les mer hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark